mandag 24. mars 2014

Noen betraktinger rundt det å være nettstudent.



I dette studiet ligger hovedfokuset naturlig nok på det å utøve god pedagogikk som nettlærer. Men, hva med nettstudenten, hvordan opplever studenten det å motta all undervisning over nettet, og hva kreves for at studenten/eleven skal oppfatte tilbudet h*n får som engasjerende og motiverende? Antall studenter som tar utdannelse over nett er stadig økende, og dette er nok bare begynnelsen. Med de digitale mulighetene vi har i dag tror jeg at særlig nettbasert videreutdanning og mindre kurs har et stort potensiale.

I artikkelen Frihetens pris (publisert i Universitas.no) diskuterer Ola Erstad, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, dette temaet. I følge Erstad er det mye som tyder på at nettet som læringsplattform er en stigende stjerne. «Universitetet vil alltid være der, men de nettbaserte løsningene vil ta over. Til nå har de vært et supplement, et tilbud til studenter som ikke har kunnet være på campus. Framover vil vi se at de tradisjonelle studentene forholder seg mer til nettstudier. Det vil bli en veksling mellom campus og nett – for alle studenter», spår Erstad.

Ordskyen har jeg laget i Tagxedo, av tekst fra artikkelen Frihetens pris. Nettstudier innebærer stor frihet, men det har også andre sider som ikke er like lette å takle for alle.

Jeg har selv gjort meg noen erfaringer med nettstudier, både gode og mindre gode. Min første erfaring gjorde jeg for snart 10 år siden, da jeg oppdaget den fantastiske muligheten: jeg kunne studere fra heimen. Få ny kunnskap og studiepoeng uten å reise på samlinger eller oppholde meg i nærheten av studiestedet over lengre tid. Hurra! Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) ved universitetet i Bergen hadde mange spennende tilbud, til en temmelig høy pris. 5 studiepoeng, på et halvt år, med undervisning over nettet.  Det hele ble en stor skuffelse. Undervisningen bestod av en pensumliste, en dato for skriftlig eksamen og et forum som svært få benyttet seg av. Det var det. Jeg kom meg gjennom, men motivasjonen for nettstudier var rimelig knekt.

Så ble det igjen nødvendig å ta fatt på studier igjen; jeg hadde fått meg jobb i skolen og manglet pedagogisk kompetanse. Høyskolen i Bodø (som i løpet av studieåret skiftet navn til Universitetet i Nordland) hadde tilbud om nettbasert undervisning med startsamling og noen kortere møter i forbindelse med obligatoriske praksisuker. Heldigvis har nettbasert undervisning hatt en positiv utvikling siden mitt forrige forsøk. Studieåret ble både intenst og krevende, men veldig lærerikt og selvutviklende. Digitale verktøy var i fokus, og vi studenter fikk bryne oss på et variert sett med oppgaver og læringsressurser. Videoforelesninger ble lagt ut på Fronter, vi ble utfordret til å lage storylines, være aktive på forum (ikke ulikt blogging) og å spille digitalt spill for å lære klasseledelse. Noen ganger følte man seg kanskje litt alene og trengte litt råd og støtte. Da var det lett å ta kontakt med medstudenter og forelesere via Frontersiden vår, som ble aktivt brukt og oppdatert.

Etter et par års pause er jeg nå i gang med et nytt nettbasert studium (i tillegg til nettpedagogikken). I år er vi nesten tilbake der det startet; pensumliste, eksamensdato og en tilnærmet død Fronterside. Nytt i 2013/14 er noen seminarer på Adobe Connect, som fungerer bare sånn passelig.

Gjennom mine erfaringer som student; både over flere år som «ordinær» student ved universitetet i Tromsø, og som nettstudent har jeg lært at det ikke er noen enkel eller lettvint løsning å være nettstudent. Fleksibiliteten og friheten er stor, men man er temmelig alene og må ha en god porsjon selvdisiplin for å klare å fullføre. Studentene som ble intervjuet i artikkelen Frihetens pris har gjort seg lignende erfaringer. Dette har gjort meg svært bevisst på hvor viktig variasjon i utfordringer og undervisningsmetoder er, for å holde elevens/studentens motivasjon og engasjement oppe. Det skal jeg etter beste evne forsøke å ta med meg videre i min egen praksis.

Svenn-Erik er også innom samme tema i innlegget Nettstudenten, hvem er det? I Kjells kursblogg kan du lese mer om Nettlæring; interessant lesning!

8 kommentarer:

  1. Jeg synes dette var et godt innlegg om hvordan man kan oppleve det å være nettstudent. Jeg har hatt samme erfaringer som du, - i noen nettstudier blir man fulgt godt opp, mens i andre nettstudier må man klare seg på egen hånd. Akkurat nå er jeg glad vi kan holde kontakt med andre nettstudenter på blogg og facebook. Da føler man en viss tilhørighet til "klassen". Her kan vi diskutere og gi hverandre råd og gode ideer. Tiden er knapp på dette studiet, og mange ganger lurer jeg på om jeg kommer i mål til 11.april. Jobben som nettlærer tar enormt med tid, - men jeg får satse på at vi kommer i mål.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tanken har slått meg og, mer enn en gang; kommer jeg i mål til 11.april? Jada, det klarer vi! Og jeg er enig med deg; bloggingen vår skaper samhold og vi får både råd, støtte og ikke minst mange tankevekkere. Jeg får mer og mer lyst å fortsette videre, selv om jeg var fast bestemt på at 5 studiepoeng, thats it!

      Slett
  2. Lang og god og klok refleksjon om viktige sider ved det å være nettstudent. Svært nyttig å få del i dine erfaringer, og mye interessant i artikkelen du viser til ("Frihetens pris"). Der står blant annet:

    "Læring på universitetsnivå er knyttet til tenkning rundt læring. Det skjer i møte med andre, i debatt og gjennom argumentasjon, både formelt og uformelt."

    "Sosiale medier har skapt nye vilkår for nettstudier. Der ligger det et potensiale for å kompensere for tapet av sosialt samvær."

    Du har helt rett i at det ikke finnes enkle løsninger på organisering av nettstudier (fra lærested eller for studenten), men at variasjon i utfordringer og undervisningsmetoder er viktig for å holde motivasjon og engasjement oppe.

    Det andre som går igjen i ditt innlegg, og som påpekes i det andre sitatet over, er nødvendigheten av møteplass(er). Vi må ha "noe" som knytter oss sammen i et læringsfellesskap. LMS-er (Fronter, Itslearning) fungerer ofte dårlig slik. Derfor er det interessant at du har opplevd et "levende" Fronter. Studenter (elever) bruker Facebook uansett - ofte som utmerket avklaringsverktøy i forhold til studier. I vårt studium var bloggen ment å fungere som sosial og faglig "motor".

    Artig at du laget ordfisk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Spennende å lese din kommentar fra "den andre siden".....det hørtes ikke særlig tillitsvekkende ut at seriøse aktører leverer et såvidt slett produkt "i vår tid"...Tror de fleste av oss har denne nagende lærerfølelsen i seg;"Er det bra nok, dette vi leverer?" Hvordan vurderer våre nettstudenter oss og det faget vi har ansvaret for? Jeg føler nok litt på denne store diversiteten av studenter vi møter, alt fra strømlinjeformede unge mennesker som har et greit og avklart forhold til det de holder på med, til eldre studenter som er inne pga "omstendighetene i livet" (les: sykdom, arbeidsledighet, lav formell yrkeskompetanse, inne i NAV-systemet osv). For mange er hverdagen en utfordring og mange kabaler skal gå opp før en kan sette av tid til nettstudier....
      Vår utfordring blir å tilrettelegge på best mulig måte. For mange er nok nettstudier eneste alternativ, den ordinære skolen ekskluderer seg selv av ulike årsaker.
      Vi får håpe at de oppmuntringer og positive kommentarer vi gir gjennom våre tilbakemeldinger inspirerer og gir positiv energi i ei tøff tid for mange......og forhåpentligvis vil et utvidet repertoar av digitale verktøy etter hvert ytterligere heve kvalitet og tilfredshet med det produktet vi leverer.....

      Slett
    2. Thomas: Med "levende" Fronter mener jeg at vi hele tiden ble godt oppdatert i form av både fagstoff og annen nyttig informasjon. I tillegg brukte vi diskusjonsforumet mye, både på eget initiativ og i forbindelse med en oppgave som lignet litt på bloggoppgaven vår: å poste et visst antall innlegg på diskusjonsforumet, og kommentere andre sine innlegg. Det fungerte bra, både faglig og sosialt.

      Slett
    3. Svenn Erik: "Den nagende lærerfølelsen" ja...den har man vel mer eller mindre hele tiden, i alle fall når man er relativt ny i yrket, slik jeg er. Det gjør det heller ikke lettere at elevene sitter langt unna, vi møter dem ikke fysisk, og vi vet at mange private "issues" gjør at skolegang er ekstra utfordrende. Noen studiepoeng i nettpedagogikk kommer garantert godt med :-)

      Slett
  3. God innlegg du har her. Det fikk meg til å tenke på alle de nettstudiene jeg har hatt, det har vært av varierende kvalitet sett ut fra at de kalte seg nettbasert. Husker mitt første "nettstudie" som var samlingsbasert. Tidlig 90-tallet tok flere fra vår skole en Halvårsenhet i EDB, var ikke så mye nett da, men av og til hadde vi nettmøter i ordets rette forstand. Satt i ett rom på skola på Gravdal og lærerene vår, Edin Farstad, satt i Bodø og tok over datamaskinen vår for å se hva vi hadde gjort, det var tider også kalt gode gamle datadager : )

    SvarSlett
  4. Det er vel med nettstudier som det meste annet, det finnes gode og dårlige opplegg. Målet vårt må vel være at vi skal bli ett av de gode. Det er alltid kjekt å høre om andres erfaringer. Men vi må vel ikke glemme at vi som studenter også har et ansvar for å prøve å skape et godt samarbeidsmiljø med sine medstudenter, uansett om man er på campus eller spredt for alle vinder.

    SvarSlett